Gratallops - Berglun.com

Gå til innhold

Hovedmeny

Gratallops

Vin

                     Besøk i Gratallops, Priorat, Spania
Den nye vin, er det noen som har opphøyd seg til å være,
men drar man til Gratallops i Priorat, er nok sjansene større for at man skal få oppleve noen av de viner som vil ha kultstatus om kort tid.

Vinklubben Bakkantinnene er en liten vinklubb lokalisert nær Trondheim. Som så mange andre vinklubber er formålet å øke kunnskap om vin blant medlemmene samt være et sosialt "pustehull" i en travel hverdag. I tillegg til å avholde vinkvelder i egen regi, prøver vi også å ta turer til vinområder som interesserer.

Så..i september 2006 gikk derfor turen til Gratallops i Priorat på en såkalt oval weekend.
Av klubbens 14 medlemmer var det 9 som hadde anledning til å delta, og vel framme i Gratallops fredag ettermiddag, tok vi inn på Hotell Cal Llop, et fantastisk hyggelig og hjemmekoselig hotell. Dette hotellet er også behjelpelig med arrangere vinsmakinger på forskjellig nivå etter gjestenes ønsker.

Gratallops ligger sentralt i Priorat ca 13,5 mil fra Barcelona. Som mange andre steder der vin  har fått høy status, er de naturlige forutsetningene til stede. Passe høyde over havet, kupert terreng, med en elv i dalbunnen (Siurana). Skråningene, costers som det heter på katalansk,  ligger med variabel soleksponering og varierer i mikroklima. Jordsmonnet sies å være noe likt Ribera del Duero, da mineralårer som gjennomskjærer Ribera del Duero, også dukker opp i Priorat i passe dybde til at vinstokkenes røtter finner når ned i dem og finner næring der. Priorat er skjermet i nord for kalde vinder av fjellkjeden Montsant, noe som også bidrar til å gjøre klimaet egnet til vindyrking.

Det er her i Gratallops noen av de store navnene bak Priorats tilnærmede kultstatus i vinverden, startet sine prosjekter sent på 1980-tallet og i dag har sine produksjonsanlegg.   Alvaro Palacio, Rene Barbier og Carles Pastrana er noen av disse. Vår ninklubb   hadde satt seg fore å besøke minst en av disse, og hadde fått en avtale hos Costers del Siurana som drives av Carles Pastrana. Gratallops er en liten landsby med omkring 250 faste innbyggere, og mange av vinkjellerne ligger i gangavstand fra byen, så også Costers del Siurana. Etter innsjekk på hotellet, tok vi derfor bena fatt i retning av Costers del Siuranas anlegg Clos de L'Obac. Til stor glede og overraskelse var det Carles Pastrana selv som tok i mot oss. Han startet sin omvisning i gjæringsrommet med ståltankene, og forsatte gjennom hele produksjonskjeden. Gjennom fatkjeller, flaskemodningsrom og lager til vi endte opp ute ved druemottaket. Her ankom akkurat da en traktor med et lass nyplukket cabernet sauvignon. Druene plukkes for hånd i 20-kilos kasser og vi fikk selvfølgelig spise de små druene med det tykke skallet fra Pastranas hånd, og de smakte fortreffelig søtt.
I løpet av omvisningen fortalte han med stor entusiasme og fortellerglede om arbeidet i vinmarken, produksjonsprosessen og sin filosofi om hvordan god vin skal lages.

Etter omvisningen var det endelig tid for å smake hans 4 toppviner. I det kombinerte smaksrommet og utsalget stod disse og ventet på oss i følgende årganger:

Kyrie 2004 (€30)
En litt spesiell hvitvin laget av Garnacha Blanca, Cartuxà, Macabeo og Moscatel del Alexandria. Vinen er blek gul, noe lukket, kompleks og elegant med en flott lang avslutning. Den tåler lagring og kan i blindtest bli tatt for å være en lett rødvin.

Clos de L'Obac 2001(€ 41)
Rødvin laget på Garnacha, Cabernet Sauvignon, Syrah, Merlot og Cariñena.
En dyp og tett rødvin, med bouquet av krydder og frukt. Nydelig smak med hint av anis, krydder og mørke bær, fast. Flott balanse med en fast og lang ettersmak.
(Lagringspotensiale 25-30 år under gode forhold)

Miserere 2002 (€ 30)
Rødvin laget av Garnacha, Cariñena, Cabernet Sauvignon, Merlot og Tempranillo.
Denne hadde typiske Priorataromaer og virket noe "spiss" i bouqueten, men selve vinen har nydelig balanse og god struktur. Fine syrer og tanniner, godt integrert fat. Litt mer rustikk enn Clos de L'Obac. Også en vin med lagringspotensiale (25-30 år under gode forhold). Trenger dekantering et par timer før servering.

Dolç de L'Obac 2002 (€ 60 for 0,5l).
Druene er Garnacha Pais, Cabernet Sauvignon og Syrah.
Søt rødvin, også den mørk og tett, lett sherrypreget bouquet, fin druesødme,
også dette en bra balansert vin.

Druene til Miserere og Kyrie kommer fra eiendommen Miserere, mens druene til Clos de L'Obac samles fra 8 vinmarker beliggende rundt Gratallops. Den søte Dolç de L'Obac får druene fra en liten eiendom kalt Camp dels Espills, som skal ha et spesielt godt mikroklima.

Utenom de smakte vinene produseres det også en hvit og en rød "annen-vin"
Disse heter Usatges rød og hvit, begge koster ca € 13 lokalt. Disse rakk vi dessverre ikke å teste.

Dette ble en smaksopplevelse utenom det vanlig, ikke kun på grunn av vinene, men også fordi Pastrana var i svært godt lune. Bakkantinnene er en rimelig avslappet forsamling vinelskere og det merket nok også han, for etter hvert fikk vi høre morsomme anekdoter både fra hans tid som ordfører i Gratallops, og litt fra familiens dagligliv.

Nå.. det mest interessante var vel likevel å få lære filosofien bak hans virke som vinmaker. Han er selvsagt som alle topp-produsenter, opptatt av nitidig arbeid i vinmarkene og i vinkjelleren. I tillegg sverget han til den samme prosentvise fordeling av druer i sine viner fra år til år. Det betyr at hvis  produksjonen av en av druesortene som inngår for eksempel i Clos de L'Obac, ikke har optimale vekstforhold et år og gir et begrenset utbytte i den kvalitet som kreves, vil totalproduksjonen bestemmes av dette. Det blandes ikke inn større prosentdel av de andre druene for å få en høy årsproduksjon. Dette begrunnes med at årgangen skal kunne gjenspeiles i de ferdige vinene, og få sin karakter bestemt av årets klima.

Kvelden ble avsluttet i Costers del Siuaranas restaurant som ligger i hovedgaten i Gratallops,
med Pastranas viner som følge til maten.

Vi hadde spurt Cristina hos hotell Cal Llop om hjelp til å besøke en lokal produsent, samt sette opp en vinsmaking til oss på lørdag. Det var ordnet, og lørdag formiddag møtte vi derfor forventningsfulle opp utenfor hotellet for å møte denne produsenten som skulle vise oss sin kjeller. Vi ble møtt av en ung hyggelig kar omkring de 30. Han presenterte seg som Fredi, og geleidet oss ned et par lange trapper fra hotellet til sin kjeller et par gater lengre nede i landsbyen. På veien kom vi til Clos Dofi, som viste seg å ligge i vegg med Fredi's  egen kjeller. Dette er Alvarao Palacios gamle kjeller i Gratallops, men som nå kun benyttes til lagring av druekasser og annet utstyr etter at Palacio har bygd nytt moderne anlegg like utenfor byen (også i gåavstand).

Vel innenfor porten hos Fredi fikk vi også her en gjennomgang av produksjonsmetode og et godt innblikk i hans planer for framtiden. Innhøstingen var jo i full gang på det tidspunktet vi var der,  og han fortalt at han nå var ferdig med å sortere gårsdagens druer. Han hadde jobbet til kl 02:00 om natten med dette. Vi begynte allerede da å skjønne at dette ikke var en som laget vin til hjemmebruk, da han fortalte at han sorterte alle druene for hånd på et sorteringsbrett, omtrent slik vi renser blåbær og tyttebær.

Han benytter 20% uskadede, hele druer i gjæringen, disse sorteres også fra for hånd. Huset er i 3 etasjer og sorteringen foretas på terrassen i 3. etasje. De 2 nederste etasjene var for øvrig temperaturkontrollert for å gi gjærings og modningsprosessen optimale forhold. Nede i 2. etasje forgikk gjæringen i åpne 200-liters ståltanker. Disse temperaturkontrolleres med vannavkjøling for at prosessen ikke skal gå for raskt. Mens vi smakte på druene som gjæret, fikk vi innsyn i hans filosofi som atskilte seg vesentlig fra Pastranas. Fredi sverget for det første til en "ren" produksjon med så lite bruk av sprøytemidler og kjemiske tilsetninger som mulig. Han bruker primært cariñena og cabernet sauvignon i sine viner, og i motsetning til Carles Pastrana som bruker likt blandingsforhold hvert år, foretrekker Fredi å "smake til" vinene for hvert år. Han mener at han på den måte kan oppnå maksimal kvalitet fra de druer han har dyrket det aktuelle året.

Nede i 1. etasje foregår fatmodningen av de forskjellige druene, og vi fikk smakt både cabernet'en og cariñena'en rett fra fat. Begge smakte allerede godt selv om de hadde 1 til 2 måneder igjen av modningen før de skulle blandes og tappes på flasker. Fredi kunne fortelle at han samarbeidet med en "kompis" av seg og at kameraten modnet sine viner i samme kjeller. Det var tønnerekken ved siden av de tønnene vi fikk smake på som tilhørte hans kamerat. Det viste seg at "kompisen" var en kar ved navn Eben Sadie, et navn som ikke er helt ukjent i vinverdenen. Han har også en liten vinmark i Priorat, og deler som nevnt kjeller med "vår" Fredi. I tillegg har Sadie et nært samarbeid Dominik Huber. De to bruker samme vingårdsnavn på sine 2 viner, nemlig Terroir al Limit, som hører inn under under Torroja del Priorat, en by 6 km nordøst for Gratallops.

2005 var første årgang for Fredi's del, og han produserte da ca 10 000 flasker av sine 2 viner, og 2006 så i følge ham selv, ut til å ende på ca 8 000 flasker. Under smaksseansen i den temperaturkontrollerte kjelleren til Fredi, fortalt han at det var han som skulle gjennomføre smakingen på hotellet om kvelden sammen med oss. Vi fikk da høre litt mer om hans bakgrunn. Hans etternavn er Torres (ikke i slekt med Torres i Peñedes) og han er universitetsutdannet som ønolog i sveits, hvor han også var i praksis hos større vinprodusenter. Han hadde lyst til å forsøke seg som egen produsent, og ved hjelp av Rene Barbier fikk han fotfeste i Gratallops. Her bestyrte han en periode Barbieres restaurant, mens han jobbet med å få i gang sin egen vinkjeller.  Han hadde også fått gode tips av Alvaro Palacios. Vi fikk ikke anledning til å smake Fredi's viner da hele første årgang var solgt til restauranter i Sveits og Spania. Men fatprøvene av årgang 2006 forteller at Fredi Torres navn, og i hvert fall hans viner, er noe vi kommer til å få høre mer om. Disse tre gutta, Torres, Sadie og Huber er idealister som lager viner ut i fra klare filosofier, og som stiler høyt, og de er ikke de eneste i Priorat. Sadie er allerede betraktet som en av dem est lovende og beste vinmakere allerede i Sør-Afrika, hvor han produserer kultvinen Columella.
Fredi Torres kjeller heter Sao del Coster, og hans to viner Altar (førstevin) og Terram (andrevin). DE bør smakes så fremt anledningen byr seg.

Vi begynte allerede der og da å glede oss til kveldens smaking, og kl 19:00 befant vi oss i hotellets restaurant, hvor Fredi møtte oss og seansen startet. Han hadde valgt viner fra samme årgang (2004) for at årgangsvariasjoner ikke skulle påvirke bedømmingen.
Dette ble en utrolig smakskveld med viner på høyt nivå, og med Fredi Torres faglige innspill underveis, ble det en sjelden vinopplevelse. Når så Eben Sadie i egen person kom slentrende innom på slutten av smakingen, og småpratet med oss, samt fortalte om sin Dits del Terra, var kvelden fullkommen.

Priorat har blitt kjent gjennom noen få produsenter som har fått dominere med sine navn. Vårt korte opphold viste oss at det er flere små produsenter som etter hver vil få sine navn kjent, men som dessverre produserer vin i så små kvanta at de neppe blir lette å få tak i. Men ta turen til Gratallops, og tilbring et par netter i Hotel Cal Llop, så er sjansen for å finne perlene blant distriktets viner stor.

Her er en kort presentasjonen og personlig oppfatning av vinene vi smakte sammen med Fredi Torres. (Alle er D.O.Priorat og prisene er lokale priser)

Vinens navn, kjellernavn
Sirsell 2004, Cellers Capafons-Osso, (Garnacha País, Garnacha Peluda,
Cabernet Sauvignon, Merlot, Mazuelo (Cariñena), Syrah )
Kraftig litt kjemisk preget duft, mye syre og tanniner (gode) litt lakris og krydder i
smaken, den rundes av og åpner seg i glasset. Laget på relativt nye vinstokker. Vil nok ha godt av minst et par år til i kjelleren.

Solanes 2004, Cims de Porrera, €20 (Garnacha, Cariñena)
Litt mer dempet bouquet enn Sirsell, bløtere og mer balansert enn samme, men er også
kortere og kan nytes yngre en den.

Les Terasses 2004, Alvaro Palacios, €20 (Cariñena, Garnacha, Cabernet Sauvignon, Syrah).
Fruktpreget duft og smak, hint av skogbunn og ganske mye tanniner,
Likevel en elegant vin som Palacios henter druer til fra flere marker i området.

L'Arbossar 2004, Dominik Huber (Terroir al Limit), €60 (Grenach og Cariñena)
Frisk, fruktig, ganske bløt, god balanse, myke tanniner og laaaang. En nydelig
vin.

Clos Figueres 2004, Clos Figueres €60, (Garnacha, Cariñena, Syrah, Mourvedre, Cabernet
Sauvignon).  
Denne er hva vi kalte "typisk" Priorat, noe søtt anslag som antagelig
skyldes høyt alkoholinnhold, og litt dårligere balanse enn L'Arbossar, men det er
egentlig småpirk, for også dette var en meget god vin.

Dits del Terra 2004, Eben Sadie (Terroir al Limit) €80 (50/50 Garnacha og Cariñena)
En utrolig vin, sjokolade og tobakk, god fylde, nydelige syrer, flott balanse,
Deilig lang ettersmak, smakingens beste med klar margin.

Clos Manyetes 2004, Clos del Llops €50 (Cariñena, Garnacha, Syrah)
Duft som minnet om maling og ferniss, virket litt kantete og uferdig, så den
trenger nok et par år eller 3 til i kjelleren før den er rundet av og vil da være på
linje med Clos Figueres etter min smak. Bør som de fleste Prioratviner dekanteres
et par timer før den drikkes.

Clos Nelin 2004, Clos Nelin (Rene Barbier) (Garnacha Blanca, Viognier, Pinot Noir!)
Intens, kompleks og lang hvitvin som kan drikkes ung. Nydelig..



Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen